Keep calm

25.02.2013
02:01

Min historie ( lang )

24.02.2013
10:00

Hei, og god morgen! idag er det søndag! idag skal jeg kansje på kino med en vennine, også på mc'donalds etterpå. men dette innlegget skal ikke handle om dagen min, men '' My mistakes '' . ja jeg har gjort feil, tatt feile valg, og gjort mye dumt. men jeg vill dere skal vite min historie, og her er den:

Da jeg var i barnehagen hadde jeg 2 bestevenner. sier ikke navnet, men kaller dem ann og annt. vi lekte alltid sammen, og hadde det kjempe gøy sammen med huskene, vi pleide alltid og lage søle kake, og leke kysse leken. når ann skulle begynne på skole, begynnte hun ikke på samme skole som meg. Annt begynnte på samme som meg, men gikk der bare til begynnelsen av 2. i 2 klasse kom det en ny jente som het Ca. hun og jeg ble bestevenner og det er vi fortsatt en dag idag. ( over til barnehagen ) Jeg ble mye mobbet i barnehagen også. barna sa stygge ting sånn som: stygga, hvorfor er du så mye større enn de andre ? og mye mer. i barnehagen skjønte jeg ikke mye av det, for jeg var jo liten, men når jeg tenker på det idag, var det ikke noe greit. men barn er barn. Når jeg var 5 og det var akkuratt 2 uker til bursdagen min da jeg ble 6 skjedde det noe. den morgnen jeg voknet hadde jeg veldig vondt i beinet og kunne nesten ikke gå. jeg sa det til mamma og pappa men de trodde ikke på meg, de trodde jeg bare ville slippe barnehagen, men den smerten jeg hadde da var helt grusom. pappa skulle til doktoren den dagen, så jeg ble med han. der fikk jeg stikk i fingeren, og legen sa jeg måtte til sykehuset. mamma og jeg kjørte til sykehuset, og der ble jeg lagt inn. de tokk blo prøver og ga meg sprøyter. jeg kunne ikke spise noen ting, så jeg fikk en nål inn i hånda mi med ett rør som førte til en stang med to poser, den ene med rødt slim akti greier, og den andre med grønnt. jeg og mamma prøvde og sove på sykhuset en natt, men jeg klarte det ikke, fordet jeg fikk en liten baby dyne, og jeg var ganske stor da jeg var 5, nesten 6 år. mamma og jeg kjørte til sykhuset hver morgen, og hjem om kvelden bare fordet jeg ikke ville sove der. men den ene natten jeg sov der, husker jeg at når jeg lagg meg fikk jeg en hvit merke lapp som var klistret på armen min. neste morgnen tokk legen den av, og skulle til og gi meg en sprøyte, men jeg nektet, og grein, men hun fikk gjort det til slutt. jeg husker hver kveld, kunne jeg velge en leke fra skapet de hadde, og jeg valgte alltid sope bobler. det er derfor en dag i dag at jeg fortsatt ELSKER sope bobler. jeg hadde vært på sykehuset i 2 uker, men det føles som 2 månder. den 14 dagen kom jeg i barnehagen igjen for og hilse på de andre, men der var det ingen untatt de voksne. så jeg satt der på bursdagen min helt alene i barnehagen, de voksne hadde lagd en rosa krone av papir til meg, også satt jeg på en spesiel krakk alle bursdags barn satt på. så der satt jeg da på den krakken, med krone på, og bandasje. jeg husker ekstra godt at jeg fikk ny bandarsje veldig ofte, så jeg fikk lov og velge hvilken farge jeg ville ha på bandarsjen, så jeg tokk alltid lyse rosa, grønn eller blå. barnehagen var over for min del, og jeg begynte på skolen. 1 klasse var det litt mobbing men ikke så mye, og jeg skjønte det ikke så godt da heller. 2 klasse mobbet dem enda litt mer. 3 klasse enda litt mer. 4 mye mer. 5. myeee mer. 6. klasse ble det ekstremt! Kjukk, feit, stygg, dritt unge, jævel og mye mer. de kikket på meg med stygge blikk og fucka til meg. jeg grein hver kveld, og kunne ikke tenke på annet enn mobberne og hva de sa. En sommer dag i 6.klasse kom Annt plutselig inn i klasserommet. jeg og CA gikk bort til henne og vi begynnte og snakke. etter noen dager ble vi bestevenner igjen. men slutten av 6.klasse flyttet hun til et annet land. jeg gråt, og savnet henne veldig. hun var den eneste som skjønte meg, og mine problemer. hun har hatt problemer selv ( ikke akkuratt sånne som meg da ) men hun vet hvordan det er. hun er den besteste beste. nå kommer hun hjem snart, men skal bare være der i 10 dager så reiser hun tilbake. ( back to mobbinga ) jeg sa i fra til mamma om all mobbinga, og hun ville ikke sende meg på skolen når det var sånn. de på skolen ville jeg skulle ta selv mord, henge meg selv, bare forsvinne. en dag jeg var hos pappa ble jeg sykt lei. jeg gikk inn på badet og lagg meg ned. jeg begynte og gråte og tokk henda forran halsen. jeg begynte og klemme, og tokk kvele tak på meg selv. jeg orket ikke mer. i siste liten turte jeg ikke, og tokk henende vekk. jeg pustet tungt, og tårene trillte ned. jeg reiste meg opp og tørket ansiktet, og latet som ingen ting og gikk opp på rommet mitt. en uke senere fikk jeg brev fra alle i klassen. de sa: kom tilbake! vi savner deg. men det sto det bare fordet læreren sa de skulle gjøre det. jeg ble ikke noe bedre, men jeg måtte gå på skolen. når jeg kom på skolen igjen kom læreren min og ga meg en klem, og ble kjempe glad for og se meg. ( læreren min er kjempe snill og den beste læreren noen sinne ) I begynnelsen av 6 klasse skjedde det også noe. Broren min begynte og selge narkotika ( anfetamin ) Kansje han bruker det selv også, men det vet ikke jeg. politiet har vært på døra hos oss mange ganger, og pappa kastet han ut av huset, og ville ikke ha han der. han var rundt 18-20 den tiden, sier ikke onkelig alder. han hadde ikke noe spessielt sted og bo, så han flyttet inn i kjelleren hos mamma. der bodde han i kansje 3 mnd, så solgte mamma huset. nå har pappa tatt han inn i huset igjen og bor i kjelleren hos pappa nå istedet. politiet har skjekket rommet mitt, og hele huset fler ganger, noe jeg ikke liker. + at naboene ser vi har politi her ofte, og da begynner de og lure, det er først og fremst derfor pappa kasta han ut, siden han ville ikke ha et rykte på seg. nå er broren min nesten alldri hjemme, og jeg gråter mye. han skal snart i fengsel, og der må han vell være i 1-2 år, da har jeg en melding jeg skal sende han som jeg har skrivd, en kveld jeg ikke fikk sove og bare tenkte på han og sånn jeg kunne ønske det var. pappa og mamma skilte seg da jeg var 10, og nå er jeg snart 13, så det er 3 år siden snart. jeg husker den dagen de fortalte det. det var julaften, vi hadde spist middag og åpnet pakker, og jeg, mamma,pappa, Bror på 13-16 år, bror på 17-20 år satt rundt ett bord og spiste dessert. mamma sa de hadde noe og fortelle, og de sa de skulle skille seg. på julaften liksom. pappa flytta ut nyttårsaften fra 2010- 2011. han kjøpte sitt egent hus og var ferdig flytta ut da. sommer 2012 var jeg i ett annet land med mamma, tanta mi, og kusina mi. der begynte jeg og røyke så vidt det var, og fortsatte da jeg kom hjem. den dag idag gjør jeg det fortsatt, men snuser mest. ikke fordet jeg vill det, men fordet jeg følte ingen brydde seg om meg, så hvorfor ikke? kansje noen begynte og bry seg mer om meg hvis jeg gjorde det, kansje ikke. det er første grunn til jeg begynte. grunnen til at jeg begynte og snuse er fordet en av brødrene mine gjør det ( har 3 stk, fra alderen rundt 14-28 ) og da fikk jeg en av den minste broren min, og etter det ble jeg bare hekta og heller ville ha det istedet for røyk, men røyker når jeg kan og hvis noen tilbyr. nå for ikke så lenge siden hadde jeg en kjæreste som var 16 år. vi møttes ikke så ofte, og når vi møttes varte det bare i 10-15 minutter hver gang. vi holdt det ikke hemmelig, men vi var alldri hos værandre. han har ikke vært hos meg, og jeg har ikke vært hos han. vi har kyssa ja, og klint, var sammen i 1 mnd, men han var sammen med meg bare fordet han ville ha sex, men jeg er jo bare 13, så nei det ville jeg ikke. derfor ble det slutt.

Tror kansje ikke dette var hele min historie, er mye jeg ikke har fått med, men dette er vell det jeg kom på i farta.

Tumblr_miod1nsccw1rd694mo1_500_large

Tumblr_mipanzfmfx1s2pcjjo1_400_large

 

Jeg er anderledes

23.02.2013
15:16

jeg har alltid blitt fortalt at jeg er stygg, dårlig stil, og helt hemma. ja, kansje du syns jeg er stygg, har dårlig stil eller er hemma. men jeg feiler ingen ting. eller jo på en måte. jeg har angst og gjør mye dumt, men det betyr ikke at jeg er hemma. ja, jeg er kansje ikke den fineste tynne jenta du leter etter, men jeg har ett godt hjerte.  folk mobber meg, javell, jeg tar ikke tilbake, men blir lei meg. prøver så godt jeg kan på og ikke vise det, men det er ikke alltid like lett. det er vanskelig og komme hjem hver dag og foreldrene mine spør om hvordan jeg har det, og alltid sier jeg FINT! men egentlig vil jeg bare at de skal se meg inn i øynene og si: jeg kan se det er noe, kom her så kan vi snakke. men det er ikke alltid like lett og snakke om sånne ting, hvertfall ikke til foreldre synes jeg. jeg synes det er enklere og snakke med venner enn foreldre. jeg har mange venner som er glad i meg for den jeg er, men jeg føler ikke jeg kan snakke med dem om noe spessielt. de beskytter meg som ekte venner, men jeg føler ikke at jeg kan snakke sån onkelig med dem. jeg føler de ikke skjønner hva jeg mener.

Tumblr_mioekrvxws1rg2fljo4_500_large

My life in pictures

22.02.2013
14:11

Drug

22.02.2013
13:28

Off, hvor skal jeg begynne. broren min som er 17-25 år, ( vil ikke si den riktige alderen ) han har vært ett mobbe offer på skolen, vært i bil ulykke og masse annet, men det hverste er at han selger / kansje bruker narkotika. helt siden han gikk på barneskolen har han alltid vært så snill, gjort mye bra og vært en sykt snill fyr og den beste broren noen sinne. for ca 1 og et halt år siden begynte han og slege ( kansje bruker, jeg vet ikke ) narkotika, og da ble allt anderledes. han er nesten alldri hjemme, og snakker nesten ikke med han mer. politiet vet om det og han ska i fengsel, men vet ikke når enda. han skal kansje være inne i 1-2 år. han er fortsatt snill, og den  beste broren min, men savner den gamle broren min som nesten alldri gjorde noe galt. han som alltid var der for meg, han som sa han skulle ta alle de dummingene som plaget meg. jeg gråter ofte over dette, og er kjempe lei meg for det.  før hadde han mange snille gode venner, men nå har han bare narko venner. han bor nede i kjelleren vår hos pappa, men han er nesten alldri der, og når han er hjemme har har som regel venner med seg, og da får jeg ikke lov og gå ned dit. får lov av petter men ikke av pappa og mamma.

Miss my brother

Tumblr_mik090dqxi1s6nb1ko1_500_large

 

You make me Believe

22.02.2013
13:11

Jeg vet selv at jeg har mange problemer, og gjør dumme ting som ikke er bra for meg. jeg liker ikke og skade meg selv med røyk og snus, men gjør det jo for og føle meg bedre. men det er noe annet som hjelper også. jeg har et idol, og det er Justin Bieber. jeg liker han ikke fordet han er pen og kjekk '( han er jo det ) men fordet han får meg til og tro. sangene hans er bra, og får meg til og føle meg bedre. sånn som hvis jeg gråter, hører jeg på be alright. eller hvis jeg akkuratt har blitt kaldt masse styggt hører jeg på Believe. han gjør meg glad, han er en gledes spreder, han er hjelpsom og en snill fyr. jeg har sett han en gang før, men ikke onklig. og møte han og fortelle hva han betyr for meg er en drøm. uten han hadde jeg ikke vært meg. en dagen han er borte vet jeg ikke hva jeg gjør med meg selv. kommer til og sitte inne og ikke gå ut på fler år er jeg sikker på. han betyr alt for meg, og er den eneste som jeg føler bryr seg om meg, selv om han ikke vet hvem jeg er, bryr han seg.

Tumblr_mhm4dg5sms1s4o10to1_400_large

 

 

Later som ingen ting

22.02.2013
02:22

Er det fler enn meg som er sånn? At man later som man har det bra uten at man egentlig har det bra? At man fake smiler, sier at man har det fint hvis noen spør, og hvis noen spør om det er noe, sier man at det ikke er noe. Jeg er hvertfall sånn. Prøver og ikke vise andre at jeg er lei meg, eller sinna. Noen ganger er det veldig vanskelig og bare sitte der og si at man har det fint og smile, når man egentlig bare har lyst og begyne og grine og slå hodet hardt i bordet, og kjenne smerten strømmer fra hodet til føttne og tilbake. En ting jeg gjør hvis jeg ikke klarer og holde tårene inne er og gå opp på rommet mitt og høre på musikk. Når jeg er lei meg liker jeg og høre på be alright av justin bieber. Ja jeg liker han og er en Belieber. Skriver mer om det i et annet innlegg. Det jeg er mest lei meg over for tiden er broren min ( kommer i ett annet innlegg, og stesøstra mi ( kommer også i ett annet innlegg ) . Det gjør meg så gal av og ikke få det ut noen ganger, at jeg bare legger meg ned i senga, hører på be alright og gråter. Det er min måte og få ut smerter. Men nå har jeg jo denne bloggen til og ut trykke følsene mine også, så nå føles det bedre.

Mobbing

22.02.2013
01:29

Jeg har alltid vært ett mobbe offer. Stygg, feit, stor, dritt, jævel, alt det har jeg blitt kalt. folk sier til og med: Hva vill du med livet ditt?! , hvorfor gidder du og leve?! gå og heng deg selv! , hvorfor gidder du i det hele tatt og prøve?!, kom deg vekk. Folk har vært frekke med meg helt siden barnehagen. i barnehagen tokk jeg det ikke seriøst. jeg mener hallo? jeg var en unge, jeg skjønte ikke stort, og hadde mine egene meninger. det fortsatte på skolen, og holdt på og holdt på. nå er jeg lei, og får fortsatt dritt slengt i tryne, dyttet vekk og har det ikke noe godt på skolen. blir ditcha, og har det fælt. jeg hadde en venn som hadde de samme problemene som meg, som gikk på samme skole som meg, men flyttet langt bort. hun er den besteste bestevennen jeg noen sinne har hatt. vi var venner i barnehagen pg helt til begynnelsen av 2, da hun byttet skole. men kom tilbale igjen i 6, men reiste i 6 også. hun var den beste noen sinne. nå er hun skjeldent på besøk, og vi prater ikke så mye. til alle mobbe ofre der ute, jeg vet hvordan det er. og bli kaldt stygge ting mye, bli ditcha. til alle mobbere! : hvorfor? hvorfor er det så mye mobbing. alle er perfekte på sin måte, og folk må bare skjønne at vi er forskjellige. alle er forskjellige, og det kommer vi alltid til og være. synn at jeg ikke klarer og forstå det selv også. jeg lar meg bli mobbet og gjør ikke noe spessielt for og stoppe dere. selvtilliten min er på 0, og jeg hater meg selv, det jeg har blitt. alt er deres skyld. ( mener jeg )Tumblr_mil9yggasn1s1kpjjo1_500_large

Forever Alone

22.02.2013
01:20

Jeg føler meg så alene. på skolen går jeg ikke så mye alene, men det føles sånn. jeg går bak noen andre jenter, og klenger meg med. de vet jeg henger etter, derfor gidder de ikke snu seg for og se. jeg er sikker på hvis jeg plutselig bare hadde snudd meg og gått bort fra dem hadde de ikke merket det.  Kjæreste og sånn? joa, jeg har hatt 3 stykker, den ene var utro med en aen, den andre var sykt dum og skjønte ikke vi vat sammen en gang, og den tredde var bare ute etter en ting, nemlig sex. jeg er ikke klar for det, og vill heller ikke ha det før jeg er hvertfall 16. jeg liker ikke og være alene, og liker heller ikke og være sammen med maange folk. greit med 1 eller 3, men helst ikke fler da blir det for mye for meg. jeg har angst. tørr nesten ikke gjøre noe alene, ikke gå ut med søppla, ikke møte nye folk, ikke være sosial. jeg vil være sosial, men jeg klarer det bare ikke. jeg er redd for hva andre syns om meg, og hva de tenker. jeg er redd for at jeg skal si  noe feil og drite meg ut. har jeg drite meg ut forran noen sørger jeg for og alldri møte han/henne igjen. jeg har venner som bryr seg, og jeg er glade i dem, og de er glade i meg, det vet jeg. men hva hjelper det? jeg har familie, og de bryr seg også, men noen ganger føles det som om alle bare gir faen.

Tumblr_m9pz20npfw1qa29c9o1_500_large

 

Røyk og Snus

22.02.2013
01:04

Jeg begynner rett på sak... jeg Røyker og Snuser ja. Jeg begynte for ikke så lenge siden, men det føles som alle problemene mine forsvinner når jeg gjør det, og det er en bra følse, men  når jeg tenker på at det er skadelig har jeg ikke mye lyst. jeg føler det hjelper meg og glemme allt det vonde, men så fort røyken tar slutt eller snusen er ute av munnen kommer tankene til bake. jeg bare advarer dere, jeg er ikke smart. jeg kan velge og slutte nå, men jeg vill faktisk ikke slutte. eller på en måte vill jeg, for det er jo ikke bra for meg.

Tumblr_mh1elioau11rn4vllo1_500_large

Tumblr_mh39uzv9ly1qhg1rmo1_500_large

 

allmyproblems

allmyproblems 12, Oslo
Hei, jeg er en jente på 13 år, vill ikke fortelle hvem jeg er, lagde denne bloggen for og få ut tanker og dumme ting jeg gjør. har ikke hatt en veldig god barndom. Kommer ikke fra Oslo, bare tokk det stedet.

Bla i bloggen

Søk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Lenker

hits